Målet med seminaret er å gjøre studentene kjent med APA-retningslinjene om psykologiens mulige oppgaver i forhold til globale klimaendringer, og å introdusere dem for de direkte og indirekte effektene av klimaendringer og den økologiske krisen på mental helse. Studentene vil få omfattende innsikt i fenomener som klimaangst, solastalgi, øko-lammelse, øko-skyld, økoskam og øko-sorg, samt fornektelse av klimaendringer. Vi vil ta for oss motsetningene mellom de nevnte fenomenene og diskutere når og i hvilken grad disse reaksjonene kan anses som adaptive eller maladaptive i sammenheng med bærekraft, miljøvennlig atferd og mental helse. I løpet av kurset vil vi gjennomgå mulige psykologiske intervensjoner og terapeutiske metoder i forhold til klimaendringer og den økologiske krisen. Studentene vil kunne plassere disse fenomenene innenfor rammen av eksistensiell/humanistisk og moderne psykoanalytisk psykologi, samt miljøpsykologi og generell psykologi.
Seminaret vil bli holdt ukentlig i et hybridformat (2×45 minutter/uke). I tillegg til CHARM-EU-studenter, vil kurset også være åpent for masterstudenter i psykologi ved ELTE PPK, noe som gir en mulighet for interkulturell utveksling om virkningene av den økologiske krisen. Gjennom kurset jobber vi med hvert tema gjennom interaktive øvelser. I tillegg støttes studentenes læringsprogresjon og utvikling av et modulært kursgrensesnitt laget i Canvas e-læringssystem, samt ulike prosjektoppgaver. Studentene former aktivt sin læringsvei gjennom fleksibilitet i valg av oppgaver og uavhengig planlegging av fremdrift. Kursmaterialet er basert på den nyeste litteraturen om emnet, samt de nyeste forskningsfunnene fra forelesers forskningsgruppe.
I tillegg til den generelle beskrivelsen som er skissert ovenfor, oppsummerer følgende punkter den detaljerte strukturen i kurset:
• Innledning. Den vitenskapelige bakgrunnen for klimaendringer basert på naturvitenskapelig forskning
• Klimaendringer som tema i psykologi: retningslinjene fra American Psychological Association i forhold til klimaendringer
• Drivkreftene bak miljøvennlig atferd og «passivitetens drager»
• En systemisk tilnærming til klimaendringer og mental helse. De direkte og indirekte effektene av klimaendringer på mental helse. Sårbare befolkningsgrupper
• Den psykologiske bakgrunnen for fornektelse av klimaendringer
• Øko-emosjoner, psykoterratiske syndromer: øko-/klimaangst, øko-lammelse, øko-sorg, solastalgi og øko-skyld I-II.
• Tolkning av psykoterratiske syndromer fra et eksistensiell/humanistisk og moderne psykoanalytisk psykologisk perspektiv
• Tilfeller, differensialdiagnostiske hensyn. Mestring av klimaangst; tilpasningsevne
• Psykologiske intervensjoner, terapeutiske metoder i forbindelse med den økologiske krisen
• Økopsykologi, økopsykologisk rådgivning, økokunstterapi
• Naturmiljøet og mental helse (felterfaring)
Ved slutten av kurset vil eleven kunne
– oppdage de psykologiske konsekvensene av klimaendringer
– tolke de ulike «psykoterratiske» fenomenene og øko-emosjonene
– gjenkjenne manifestasjonen av «psykoterratiske» fenomener hos klienter
– formulere en moden og vitenskapelig basert mening om de psykologiske aspektene ved klimaendringer
– anvende en tverrfaglig tilnærming som integrerer naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver på den økologiske krisen
– vise tilstrekkelig empati overfor sårbare grupper
– identifisere faktorer som fremmer og hemmer miljøvennlig atferd
– iverksette passende tiltak for å fremme miljøvennlig atferd i feltet de jobber i
– identifisere egne følelser, atferdsmønstre og mestringsmekanismer i forbindelse med klimaendringer og den økologiske krisen
– tenke kritisk og innovativt om forbrukersamfunnet, bærekraft og effektene av den økologiske krisen på mental helse
– yte bistand i forbindelse med problemer knyttet til klimaendringer og den økologiske krisen i løpet av arbeidet sitt
1. Aktiv deltakelse i undervisningen (maksimalt tillatt fravær: 25 % av timene)
2. Fullføring av moduler på Canvas, inkludert vellykket gjennomføring av quizer
3. Prosjektarbeid: Utvikle selvstendige ideer eller tilpasse og bearbeide faglige materialer i par (eller individuelt, hvis berettiget) om temaer knyttet til de psykologiske problemstillingene knyttet til klimaendringer
4. Fullføre en selvinnsiktsoppgave knyttet til klimaendringer ved hjelp av introspeksjonsmetoden
Albrecht G. (2011). Kronisk miljøendring: Fremvoksende «psykoterratiske» syndromer. I: Weissbecker I. (red.) Klimaendringer og menneskelig velvære. Internasjonal og kulturell psykologi. Springer, New York, NY. https://doi.org/10.1007/978-1-4419-9742-5_3
Baudon, P., Jachens, LA (2021). Scoping Review of Interventions for the Treatment of Eco-Anxity. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18, 9636. https://doi.org/10.3390/ijerph18189636 (Lenke til en historisk oversikt)
Clayton, SD, og Manning, CM (2018). Psykologi og klimaendringer: menneskelige oppfatninger, virkninger og responser. London: Academic Press, et forlag av Elsevier.
Cunsolo, A., og Ellis, NR (2018). Økologisk sorg som en mental helserespons på klimarelatert tap. Nature Climate Change, 8, 275–281. doi:10.1038/s41558-018-0092-2
Doherty, TJ, og Clayton, S. (2011). De psykologiske virkningene av globale klimaendringer. American Psychologist, 66(4), 265–276. doi:10.1037/a0023141
Davenport, L. (2017). Emosjonell motstandskraft i klimaendringenes tidsalder. London og Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.
Kałwak, W., Ekelund, B., Gale, N., Peter, F., … Wortelboer, S. (red.). (2024). Klimakrisen og den menneskelige faktoren: 10 psykologiske nøkler til å låse opp klimahandling. Konklusjonsnotat fra EFPAs ekspertreferansegruppe for psykologi og klimaendringer. European Federation of Psychologists' Associations EFPA AISBL. https://doi.org/10.23668/psycharchives.15026
Pihkala, P. (2022). Mot en taksonomi for klimafølelser. Frontiers in Climate, 3:738154. doi: 10.3389/fclim.2021.738154
Swim, J. Clayton, S., Doherty, T., Gifford, R., Howard, G.,…Weber, E. (2011). Psykologi og globale klimaendringer: Håndtering av et mangesidig fenomen og et sett med utfordringer. En rapport fra American Psychological Associations arbeidsgruppe om grensesnittet mellom psykologi og globale klimaendringer.
• Debatt
• Frontalforelesning
• Individuelt arbeid
• Pararbeid, samarbeidende gruppearbeid
• Prosjektarbeid
Utskrift av journaler