Hvordan kan vi knytte kontakt med yngre mennesker for å dele kunnskapen til våre forskere og eksperter? Vi må konfrontere, utfordre eller forbløffe!  

Kloke ord og en ny forståelse fra en ny venn og kollega, Sylvia, og bare én av mange innsikter jeg tok med meg fra tiden min på UiB-uken for ansattes mobilitet.  

Vårt veiledende spørsmål var dette – hvordan kan vi knytte kontakt med unge mennesker gjennom forskningskommunikasjon? Jeg forventet, akkurat som kollegene mine, å finne et felles grunnlag med andre som jobbet med å løse det samme problemet, å bli kreativt inspirert og å bli utfordret i min tenkning. Det jeg tok med meg var så mye mer.   

Min egen presentasjon handlet om «å stoppe scrollen» – hvordan fanger og holder vi oppmerksomheten på digitale plattformer. Jeg var glad for å kunne dele noen av mine arbeidsflyter og lærdommer fra min tid som «digital historieforteller». Jeg håpet å skissere Trinity Communications' strategi for å «lede med innvirkning» og hvordan dette er nøkkelen til dette, i å designe det vi kaller «kroken» på sosiale medier – i hovedsak det som fanger oppmerksomheten din når du scroller på nettet. Å lage noe som virkelig resonnerer med yngre målgrupper (som, som oss alle, ofte blir bombardert med visuelle elementer, informasjon og trender på nettet) er en mangesidig prosess som krever en konsekvent kreativ tilnærming, komplementert av data.   

Det var så verdifullt å møte kolleger utenfor mitt eget daglige perspektiv, som jobbet i universitetsforskningskommunikasjonsteam over hele Europa med arrangementer, markedsføring, offentlig og skoleengasjement, medierelasjoner og digitalt (og for mange, alt på én gang!!). Du kan møte dem nedenfor i en kort video vi lagde til vår avsluttende presentasjon – selvfølgelig måtte vi ta et multimedialt perspektiv!  

Her er hva som sirkulerer i hjernen min etter en uke med sniktitter inn i andre kommunikasjonsteam, som kanskje kan være noe å tenke på for alle andre som jobber med vitenskaps- eller forskningskommunikasjon: 

• Et universitet er et unikt og spennende miljø fullt av mangfoldig kunnskap og ekspertise. Det er en god påminnelse til oss selv om å spørre oss selv – hvordan kan vi utnytte denne kunnskapsstrømmen og jobbe tverrfaglig for å styrke historiefortellingen vår.  
• I den forbindelse bør vi være frie og modige nok til å eksperimentere! Endre formatet ditt og lær av hva som fungerer – og hva som ikke fungerer!  
• Innhold krever strategi, men for mye prosess kan hindre kreativitet. Finn en balanse! 
• Del vår ekspertise og tilby opplæring – det er store fordeler med å dele kunnskap på instituttnivå eller med forskerne selv. De kan lære å fortelle historier som er tilgjengelige og forståelige, dele historien sin bredere og fylle hull i våre egne ressurser. Skap et nettverk, ikke en enmannsgruppe!   
• Se utenfor synsfeltet ditt – for et bredere perspektiv på hvordan du kan engasjere publikum. Hva kan arrangementer gjøre utover det digitale, hvordan kan sosiale medier støtte virkelige forskningserfaringer, hvilke andre kanaler og infrastruktur kan vi utnytte for å nå ut?   
• Involver unge mennesker på en bevisst måte – og begynn med å engasjere seg meningsfullt med forskere i starten av karrieren. Bruk deres naturlige ferdigheter og kunnskap om digitalisering og unike sans for humor til å knytte bånd i begge retninger, med dem og med publikum.   
• Vurder ditt eget språk – hvordan kan vi i utgangspunktet kommunisere verdien av å delta i forskningskommunikasjon? Det går utover å be forskere om å «dele historien sin», vi må tydelig kommunisere verdien av å gjøre det! Vis at du selv er forpliktet til å gjøre vitenskap tilgjengelig for samfunnets beste, og at de også bør være det!   

Takk til CHARM-EU og Universitetet i Bergen for å være så fantastiske, omtenksomme og varme verter ved universitetet, og for å ha tilrettelagt samtaler som har gitt meg ny motivasjon til å konfrontere, utfordre og forbløffe gjennom forskningskommunikasjon!