Dette kurset gir en engasjerende og tilgjengelig introduksjon til internasjonalisering av høyere utdanning. Studentene vil utforske globale trender og teorier som former internasjonalisering og reflektere over sine egne erfaringer som elever i transnasjonale kontekster. Gjennom interaktive økter, gruppediskusjoner og forskning i liten skala vil deltakerne få innsikt i hvordan internasjonalisering fungerer på globalt, institusjonelt og individuelt nivå, samtidig som de bidrar med sine egne perspektiver og eksempler fra virkelige kontekster.
Kurset tar sikte på å gi en innledende, men likevel konseptuelt rik oversikt over de viktigste trendene og utviklingene innen internasjonalisering av høyere utdanning. Det er utformet for studenter som er interessert i å forstå dette dynamiske feltet, inkludert de med tidligere internasjonal akademisk erfaring.
Deltakerne vil undersøke de dominerende teoretiske rammeverkene som ligger til grunn for internasjonalisering, inkludert grunnleggende teorier samt omfattende, kritiske og intelligente internasjonaliseringstilnærminger. Kurset søker å utvikle en nyansert forståelse av den komplekse dynamikken som former internasjonaliseringsinitiativer – inkludert transnasjonal nettbasert læring, der deltakerne selv vil ta en aktiv rolle. Videre oppfordres studentene til å fungere som medskapere av kunnskap ved å dele sine erfaringer, god praksis og illustrerende eksempler som levendegjør det teoretiske innholdet.
Kurset gir en strukturert utforskning av internasjonaliseringsprosesser på flere nivåer:
● Makronivå: globale og regionale trender som påvirker internasjonaliseringen av høyere utdanning, med særlig vekt på det europeiske området for høyere utdanning;
● Mesonivå: institusjonelle prosesser og tilnærminger som internasjonalisering i utlandet, hjemme og på avstand;
● Mikronivå: individuelle og interessenters erfaringer, inkludert erfaringer fra akademisk personale, administrativt ansatte og studenter, samt relaterte læringsutbytte.
Den innledende økten vil avklare sentrale konsepter og danne studentgrupper for en semesterlang oppgave. Hver gruppe vil velge et felles tema for et lite forskningsprosjekt, som kombinerer en kort litteraturgjennomgang med ett eller to pilotintervjuer per medlem. Med unntak av det første og siste møtet, vil øktene følge et omvendt klasseromsformat: studentene forbereder seg ved å lese på forhånd og delta i diskusjoner. Den avsluttende økten vil inneholde gruppepresentasjoner og refleksjon over læringsprosessen.
Ved slutten av kurset vil studenten kunne:
Kunnskap
● Forstå sentrale teorier og modeller for internasjonalisering av høyere utdanning, inkludert omfattende, kritisk og intelligent internasjonalisering.
● Identifisere og beskrive makro-, meso- og mikronivåtrender som former internasjonaliseringsprosesser.
● Anerkjenn rollen til ulike interessenter (studenter, ansatte, institusjoner, beslutningstakere) i utformingen av resultater av internasjonalisering.
Ferdigheter
● Analysere internasjonaliseringsprosesser fra komparative og transnasjonale perspektiver.
● Forstå kritisk akademisk litteratur og knytt teori til eksempler fra den virkelige verden.
● Gjennomfør småskala forskning som kombinerer litteraturgjennomgang og pilotintervjuer.
● Presenter funn klart og effektivt både skriftlig og muntlig.
● Samarbeide effektivt i internasjonale og interkulturelle gruppesammenhenger.
Holdninger
● Vis åpenhet, nysgjerrighet og respekt for ulike perspektiver og utdanningskontekster.
● Reflektere kritisk over personlige og kollektive læringserfaringer.
● Ta en aktiv rolle som medskaper av internasjonale læringsmiljøer.
● Verdsetter etisk bevissthet, inkludering og gjensidig læring i internasjonal høyere utdanning.
– Beelen, J., & Jones, E. (2015). Redefinerer internasjonalisering hjemme. I A. Curaj, L. Matei, R. Pricopie, J. Salmi, og P. Scott (szerk.): The European Higher Education Area (59–72.). Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-20877-0_5
– Choudaha, R. (2017). Tre bølger av internasjonal studentmobilitet (1999–2020). Studier i høyere utdanning, 42(5), 825–832. https://doi.org/10.1080/03075079.2017.1293872
– de Wit, H., Hunter, F., Howard, L., Egron-Polak, E. (2015). Internasjonalisering av høyere utdanning. https://doi.org/10.2861/6854
– de Wit, H. & Altbach, PG (2020). Internasjonalisering i høyere utdanning: globale trender og anbefalinger for fremtiden. Policy Reviews in Higher Education, 5(1), 28–46. https://doi.org/10.1080/23322969.2020.1820898
– Hudzik, JK (2011). Omfattende internasjonalisering: Fra konsept til handling. NAFSA: Foreningen av internasjonale lærere. https://shop.nafsa.org/detail.aspx?id=116E
– Knight, J. (2012). Konsepter, begrunnelser og tolkningsrammeverk i internasjonaliseringen av høyere utdanning. I SAGE-håndboken for internasjonal høyere utdanning (27–42). SAGE Publications, Inc. https://doi.org/10.4135/9781452218397.n2
– Leask, B. (2015). Internasjonalisering av læreplanen. Internasjonalisering av læreplanen, 1–198. https://doi.org/10.4324/9781315716954/internationalizing-curriculum-betty-leask
– Mittelmeier, J., Rienties, B., Gunter, A., Raghuram, P. (2021). Konseptualisering av internasjonalisering på avstand: En «tredje kategori» av universitetsinternasjonalisering. Journal of Studies in International Education, 25(3), 266–282. https://doi.org/10.1177/1028315320906176
– OECD. (2022). Trender som former utdanning 2022. OECD. https://doi.org/10.1787/6AE8771A-EN
– Yemini, M., og Sagie, N. (2015). Forskning på internasjonalisering i høyere utdanning – utforskende analyse. Perspektiver: Politikk og praksis i høyere utdanning, 20(2–3), 90–98. https://doi.org/10.1080/13603108.2015.1062057
Individuelt, par- og gruppearbeid, med bruk av ulike elevorienterte læringsmetoder
Utskrift av journaler