Historiebøker om EU er fulle av kriser – krisen med tomme stoler på midten av 1960-tallet, økonomisk krise og dens europeiske effekter på 1970-tallet, den britiske budsjettkrisen på 1980-tallet, og vi kunne fortsatt listen. Imidlertid har EU de siste årene vist parallelle kriser – konflikten i Ukraina som ødela ideen om det østlige partnerskapet og som for tiden ser ut til å ha utvidet seg til en NATO-Russland-konflikt, krise i det institusjonelle oppsettet, problemer med legitimitet og offentlig tillit, problemer med lederskap og de åpenbare krisene knyttet til euroen, Brexit, migrasjon og den nylige COVID-19-krisen.
Kurset gir en oversikt over nåværende kriseområder basert på oppdatert samfunnsvitenskapelig litteratur og politiske analyser, og tar sikte på å gi innsikt i både årsakene til krisene og mulige veier ut av dem.
Kurset vil være basert på studentbidrag og debatt. Siden studentene kommer fra forskjellige EU-land, kan gruppen få innsikt fra forskjellige EU-land om kriseområder i EU.
1 Euroskepsis + legitimitetskrise
2. Verdier i EU – er demokratiet i krise i medlemslandene?
3. Lederkrise i EU – Tysklands og Frankrikes rolle
4. Den europeiske økonomiske modellen i krise – Draghi-planen
5. Oppløsning? Brexit og oppløsningsteorier
6. Migrasjonskrise
7. Krig i Ukraina
8. EU i verden – strategisk autonomi?
9. Utvidelseskrisen – hvem skal bli med i EU og når?
10. Historien om EU-kriser og EUs fremtid.
Etter endt kurs vil studenten kunne diskutere de ulike kriseområdene i EU, identifisere konsekvensene for sine respektive medlemsstater og forstå andre folks og lands utfordringer knyttet til dem.
Det ville være nyttig om deltakerne hadde tidligere kunnskap om EU (historie, hovedsakelig institusjoner), men det er ikke en forutsetning.
Bijsmans, P. (2020). Euroskepsis, et mangefasettert fenomen. I Oxford Research Encyclopedia of Politics Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190228637.013.1062
Michael Blauberger og Ulrich Sedelmeier (2025) Sanksjonering av demokratisk tilbakegang i EU: transnasjonal fremtredende rolle, negativ mellomstatlig ringvirkning og politisk endring, Journal of European Public Policy, 32:2, 365-391, DOI: 10.1080/13501763.2024.2318483
Henriette Müller og Femke AWJ Van Esch (2020) Den omstridte naturen til politisk lederskap i EU: konseptuell og metodologisk kryssbefruktning, West European Politics, 43:5, 1051–1071, DOI: 10.1080/01402382.2019.1678951
Lucas Schramm og Ulrich Krotz (2024) Lederskap i europeisk krisepolitikk: Frankrike, Tyskland og den vanskelige søken etter regional stabilisering og integrasjon, Journal of European Public Policy, 31:5, 1153–1178, DOI: 10.1080/13501763.2023.2169742
PATBERG, Marcus: (2021): Den demokratiske ambivalensen av EUs oppløsning: En kartlegging av kostnader og fordeler. Swiss Political Science Review 27(3): 601–618 doi:10.1111/spsr.12455
Tara Varma og Sophie Roehse: Forstå Europas vending i migrasjon. Brookings Institute, 2025.
Niemann, A., og Zaun, N. (2023). Innledning: EUs eksterne migrasjonspolitikk og EUs migrasjonsstyring: innledning. Journal of Ethnic and Migration Studies, 49(12), 2965–2985. https://doi.org/10.1080/1369183X.2023.2193710
Davide Genini, Hvordan krigen i Ukraina har forvandlet EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Årbok for europeisk rett, 2025;, yeaf003, https://doi.org/10.1093/yel/yeaf003
Claudia Wiesner, Michèle Knodt (2023) (red.) Krigen mot Ukraina og EU som står overfor nye realiteter. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-031-35040-5 Kapittel 6.
Studentpresentasjoner, gruppearbeid (avhengig av gruppestørrelse), debatt.
Utskrift av journaler