Hva slags profesjonell ønsker du å bli, og hvordan kan dine daglige valg støtte den retningen? Dette interaktive kurset hjelper master- og doktorgradsstudenter med å utforske sin profesjonelle identitet og utvikle selvlederegenskaper for å forme både arbeids- og privatliv.
Ved hjelp av designtenkning, veiledet refleksjon og internasjonalt samarbeid med fagfeller undersøker deltakerne sine verdier, styrker og profesjonelle forventninger; øver på beslutningstaking; styrer tid, oppmerksomhet og energi; og utvikler strategier for motivasjon, kommunikasjon og grensesetting. Studentene anvender disse verktøyene på en reell utfordring, tester små endringer mellom øktene og bygger en reflekterende portefølje som kobler faglig utvikling med bærekraftig hverdagspraksis.
Hvordan kan du utvikle din profesjonelle identitet og omsette den til bevisste valg og bærekraftig hverdagspraksis? Dette interaktive kurset hjelper master- og doktorgradsstudenter fra alle fagområder med å utforske hvem de ønsker å bli profesjonelt og utvikle selvlederegenskaper for å forme sitt arbeid og personlige liv.
Kurset knytter sammen profesjonell identitet, selvledelse og reflekterende praksis gjennom designtenkning. Studentene utforsker erfaringer og behov, stiller spørsmål ved antagelser, omformulerer utfordringer, genererer alternativer og tester små endringer. Korte konseptuelle innspill støtter praktiske øvelser, fagfellelæring og eksperimentering.
Seks tilkoblede moduler adresserer:
1. Profesjonell identitet, verdier og styrker: undersøkelse av ambisjoner, rollemodeller, fagkulturer og forventninger i tillegg til meningsfulle roller utover jobb.
2. Mål, prioriteringer og beslutninger: avklare retning, veie konkurrerende forpliktelser og utforske alternativer under usikkerhet.
3. Tid, oppmerksomhet og energi: utvikling av realistiske tilnærminger til planlegging, fokusert arbeid, arbeidsmengde og hvile.
4. Motivasjon, vaner og handling: håndtering av prokrastinering, perfeksjonisme og tvetydige oppgaver gjennom praktiske eksperimenter.
5. Relasjoner, forventninger og grenser: øving på tilbakemeldinger, støttesøking og forhandlinger med veiledere, kolleger og samarbeidspartnere.
6. Refleksjon, tilpasning og utvikling: evaluering av erfaringer og revisjon av mål og arbeidspraksis.
Internasjonalt samarbeid mellom fagfeller gjør det mulig for studentene å sammenligne faglige forventninger på tvers av land og fagområder. Deltakerne skiller mellom individuelle valg, saker som krever forhandlinger eller støtte, og bredere institusjonelle begrensninger.
Studentene anvender verktøyene på en valgt utfordring og utvikler en reflekterende portefølje som dokumenterer eksperimenter, tilbakemeldinger og neste steg. De gitte casene tilbyr et alternativ til å dele personlige erfaringer.
Ved slutten av kurset vil studenten kunne:
• Analysere hvordan personlige verdier, styrker, fagkulturer og eksterne forventninger former deres nye profesjonelle identitet og prioriteringer i arbeid og privatliv.
• Anvende en designtenkningsprosess på en profesjonell eller personlig utfordring ved å utforske behov, omformulere problemet, generere alternativer og teste en prototype i liten skala.
• Evaluer alternativer for en meningsfull beslutning ved hjelp av eksplisitte kriterier, relevant informasjon og kritisk undersøkelse av forutsetninger.
• Utvikle og teste strategier for å håndtere tid, oppmerksomhet og energi på tvers av akademiske, profesjonelle og personlige forpliktelser.
• Utforme og evaluere en arbeidsrutine som adresserer barrierer for handling, som uklare oppgaver, konkurrerende prioriteringer eller perfeksjonistiske forventninger.
• Demonstrere kommunikasjonsstrategier for å søke tilbakemeldinger og støtte, avklare ansvarsområder og forhandle om forventninger og grenser.
• Samarbeide med fagfeller fra ulike land og fagområder, og kritisk sammenligne forutsetningene og kontekstene som former profesjonell praksis.
• Lag en reflekterende portefølje som kobler kurskonsepter, praktiske eksperimenter og tilbakemeldinger fra fagfeller med en plan for fortsatt faglig og personlig utvikling.
Kurset er åpent for master- og doktorgradsstudenter fra alle fagområder. Det kreves ingen tidligere studier av selvledelse, profesjonell identitet eller designtenkning, og tidligere arbeids- eller ledererfaring er ikke nødvendig.
Deltakerne bør ha tilstrekkelige engelskkunnskaper til å delta i diskusjoner, samarbeide med jevnaldrende og fullføre reflekterende skriftlige oppgaver. Pålitelig internettilgang og en enhet som er egnet for direktesendte nettbaserte workshops er nødvendig.
Studentene forventes å delta aktivt i workshops, gjennomføre korte forberedende og reflekterende oppgaver, bidra konstruktivt til jevnaldrende aktiviteter og teste utvalgte verktøy mellom øktene. Før kurset starter, fyller deltakerne ut et kort spørreskjema som identifiserer læringsmålene sine og en utfordring de ønsker å utforske.
Studentene bestemmer hvilke personlige erfaringer de deler. De gitte casene tilbyr et alternativ til aktiviteter som involverer sensitive situasjoner.
Kurset kombinerer erfaringsbasert læring med konseptuelle grunnlag innen profesjonell identitet, selvledelse, reflekterende praksis og designtenkning. Korte, tildelte lesestoff og instruktørforberedt materiale vil støtte forberedelser og refleksjon til workshops. Disse vil være tilgjengelige gjennom universitetets læringsmiljø eller bibliotekressurser; det kreves ikke kjøp av lærebok.
Anbefalt litteratur:
• Neck, CP, Manz, CC, og Houghton, JD (2020). Selvledelse: Den definitive guiden til personlig fortreffelighet (2. utg.). SAGE.
• Ibarra, H. (2003). Arbeidsidentitet: Ukonvensjonelle strategier for å gjenoppfinne karrieren din. Harvard Business School Press.
• Schön, DA (1983). Den reflekterende praktikeren: Hvordan profesjonelle tenker i praksis. Grunnleggende bøker.
• Burnett, B., og Evans, D. (2016). Designe livet ditt: Hvordan bygge et godt og gledelig liv. Knopf.
• Burkeman, O. (2021). Fire tusen uker: Tidshåndtering for dødelige. Farrar, Straus og Giroux.
Leseveiledningen vil identifisere utvalgte kapitler som er relevante for hver modul. Studentene vil kritisk undersøke hvordan ideene gjelder deres egne akademiske, profesjonelle og kulturelle kontekster.
Kurset kombinerer interaktive nettbaserte workshops med individuell refleksjon, internasjonalt samarbeid med fagfeller og praktisk eksperimentering. Korte konseptuelle innspill om profesjonell identitet, selvledelse og reflekterende praksis gir grunnlag for å anvende og evaluere verktøy.
Designtenkning strukturerer læringsprosessen. Studentene utforsker erfaringer og behov gjennom selvobservasjon og intervjuer med jevnaldrende, omformulerer utfordringer, genererer alternative tilnærminger og tester små endringer i reelle situasjoner. De bruker tilbakemeldinger og refleksjon for å revidere tilnærmingene sine.
Workshop-aktiviteter inkluderer:
• Profesjonell identitetskartlegging og øvelser som utforsker verdier, styrker, rollemodeller og forventninger.
• Beslutningsscenarioer og samarbeidende idéutvikling.
• Tids- og oppmerksomhetsrevisjoner, prioritering og realistisk planlegging.
• Utforme eksperimenter for å adressere prokrastinering, motivasjon eller arbeidsvaner.
• Rollespill der man øver på tilbakemeldinger, støttesøking og forhandlinger om ansvar og grenser.
Studentene jobber i internasjonale par og små grupper for å sammenligne hvordan faglige, kulturelle og institusjonelle kontekster former profesjonelle forventninger. Strukturert tilbakemelding fra fagfeller utvikler oppmerksom lytting, spørsmålsstillering og konstruktivt samarbeid.
Mellom øktene tester deltakerne utvalgte verktøy i akademiske, profesjonelle eller personlige sammenhenger og registrerer observasjonene sine. En reflekterende portefølje samler den valgte utfordringen, anvendelsen av konsepter, eksperimenter, tilbakemeldinger og neste steg. Refleksjon fokuserer på hva studentene lærer, inkludert når et eksperiment ikke gir det tiltenkte resultatet.
Microsoft Teams støtter live-økter, grupperomsaktiviteter, læringsmateriell, innleveringer og diskusjoner. Materialer som gis på forhånd, tydelige skriftlige instruksjoner og muligheter for muntlige og skriftlige bidrag støtter deltakelse. Studentene kan bruke gitte casestudier i stedet for å dele personlige erfaringer.
Utskrift av journaler