Arrangement: En plan for en europeisk grad

Arrangement: En plan for en europeisk grad

Resultater av Erasmus+-pilotprosjekter om europeisk gradsmerking og en mulig europeisk juridisk status for allianser av høyere utdanningsinstitusjoner

Arrangement_ En plan for en europeisk grad

Medlemslandene og høyere utdanningssektoren diskuterer de neste stegene mot en europeisk grad

Den 29. april 2024 møttes nesten 300 representanter for høyere utdanningsinstitusjoner fra hele EU, representanter for medlemsstatene, høyere utdanningssektoren og EU-kommisjonen i Brussel for arrangementet « En blåkopi for en europeisk grad: Resultater av Erasmus+-pilotprosjekter for det europeiske gradmerket og en mulig europeisk juridisk status for allianser av høyere utdanningsinstitusjoner» . Mer enn 1000 personer deltok også på arrangementet på nett! Målet var å diskutere resultatene av 10 Erasmus+-pilotprosjekter der universiteter jobbet hånd i hånd med medlemsstatene for å teste et europeisk gradmerke og institusjonaliserte former for samarbeid, for eksempel en mulig europeisk juridisk status for allianser av høyere utdanningsinstitusjoner. Og å diskutere de neste trinnene for å gjøre den europeiske graden til virkelighet, basert på det tilhørende forslaget fra EU-kommisjonen om en blåkopi for en europeisk grad .

Med en rekke metoder og konklusjoner som representerte, etterlyste de deltakende ekspertene enstemmig videre arbeid med implementeringen av en plan for den europeiske graden og fremme av transnasjonalt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. De har understreket behovet for å implementere de nødvendige lovendringene på en koordinert måte og å legge til rette for et rammeverk for bærekraftig institusjonalisert samarbeid på europeisk nivå, som også muliggjør tildeling av europeiske grader.

Kurt Willems, EDAFFICHE-koordinator, snakker under arrangementet.

10 Erasmus+ pilotprosjekter

I 2022 lanserte Europakommisjonen en utlysning om Erasmus+ for en europeisk grad (merkelapp) og en mulig europeisk juridisk status for allianser av høyere utdanningsinstitusjoner. Ti Erasmus+ pilotprosjekter startet arbeidet våren 2023.

Seks pilotprosjekter hadde som mål å teste de europeiske kriteriene for en europeisk grad (etikett), utprøve et felles europeisk gradsmerke og gi anbefalinger for å legge til rette for utvikling og implementering av fellesgrader i Europa i tråd med disse europeiske kriteriene. Fire pilotprosjekter som involverte allianser av høyere utdanningsinstitusjoner testet en mulig europeisk juridisk status for disse alliansene. Målet med denne juridiske statusen er å gi alle typer allianser av høyere utdanningsinstitusjoner, på frivillig basis, handlingsrom til å handle sammen, inkludert utforming av felles læreplaner. Prosjektene ga anbefalinger for en mulig fremtidig europeisk juridisk status, med spesifikke funksjoner skreddersydd for høyere utdanningssektoren.

ED-AFFICHE er et kraftverkkonsortium av 51 høyere utdanningsinstitusjoner (HEI-er) fra seks europeiske universitetsallianser ( Una Europa , 4EU+, CHARM-EU , EC2U , EU-CONEXUS , Unite! ). I samråd med høyere utdanningsdepartementer, kvalitetssikringsbyråer, studenter og arbeidsgivere har konsortiet brukt det siste året på å utvikle en visjon for den europeiske graden og identifisere konkrete skritt mot å realisere den som et instrument for å overvinne eksisterende lovgivningsmessige og administrative hindringer for utvikling av transnasjonale fellesgrader i Europa. Som et resultat av dette har konsortiet oppfordret EU-kommisjonen til å utvikle prosesser for å støtte videreføring og oppskalering av det tette samarbeidet som ble initiert under ED-AFFICHE og alle pilotprosjekter for europeiske grader.

Resultater av prosjektene

Til tross for de betydelige fremskrittene som er gjort i tilretteleggingen av utviklingen av fellesprogrammer i Europa som en del av Bologna-prosessen, konkluderte pilotprosjektene med at det fortsatt finnes et betydelig antall sentrale hindringer for å opprette og implementere transnasjonale fellesprogrammer. Disse hindringene inkluderer komplekse og langvarige kvalitetssikringsprosesser i en transnasjonal kontekst, barrierer for automatisk gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner og inkonsekvent anerkjennelse av arbeidet til akademisk personale involvert i transnasjonale samarbeidsaktiviteter.

En europeisk grad kan bidra til å overvinne noen av disse gjenværende hindringene, sammen med de to forslagene til rådsanbefalinger om kvalitetssikring og attraktive akademiske karrierer, som er en del av den europeiske gradpakken som ble presentert av Kommisjonen 27. mars. Den vil gjøre det mulig for høyere utdanningsinstitusjoner å tilby flere muligheter til studenter, redusere den administrative byrden knyttet til utforming og gjennomføring av fellesgradsprogrammer, legge til rette for samarbeidende undervisning, styrke ansatte og gi dem ytterligere internasjonaliseringsmuligheter, og øke åpenheten og den automatiske anerkjennelsen av fellesgrader.

Den europeiske graden handler også om å gi studenter og unge flere muligheter: flere muligheter til å studere ved flere universiteter i Europa, å motta innovative, relevante og tverrfaglige læringsmuligheter på tvers av campuser, å bli utstyrt med fremtidssikre ferdigheter som Europa trenger, å finne en jobb med en grad som er anerkjent i hele EU og å tilhøre og føle seg som europeer.

Og en mulig europeisk juridisk status for allianser kan i fremtiden ikke bare legge til rette for felles utdanningsaktiviteter – som levering av en europeisk grad og mikrokreditter for livslang læring – men kan samtidig eliminere eller redusere driftsmessige og administrative hindringer høyere utdanningsinstitusjoner møter når de jobber tettere sammen.

«Det vil være behov for mer koordinering for å løse alle hindringene i fremtiden. La oss bruke momentumet fra alle nøkkelaktører til å sikre at disse blir løst, ikke bare til fordel for den europeiske graden, men for alle typer samarbeid i det europeiske høyere utdanningsområdet», sa Kurt Willems, professor i utdanningsrett ved KU Leuven og ED-AFFICHE-koordinator.

Neste steg mot en europeisk grad

Dette forslaget til en plan er bare det første skrittet på veien mot en europeisk grad. Det starter formelle diskusjoner med Rådet for EU for å vedta de europeiske kriteriene og med medlemsstatene for å gjennomføre nødvendige reformer.

Høsten 2024 planlegger Kommisjonen å legge frem den endelige rapporten som sammenfatter resultatene fra Erasmus+ pilotprosjektene.

Det nære samarbeidet med høyere utdanningssektoren vil fortsette i forbindelse med de neste stegene mot implementeringen av en europeisk grad. Pilotprosjektene og den bredere høyere utdanningssektoren vil ha muligheten til å bidra ytterligere til diskusjonene som former den europeiske graden som en del av European Degree Policy Lab og European Degree Forum som Kommisjonen planlegger for 2025.

Hele opptaket av konferansen er tilgjengelig her: CIVIS et europeisk borgeruniversitet – YouTube

Bakgrunn – Planen mot en europeisk grad

Den europeiske graden vil gjøre det enklere for universiteter fra forskjellige land å samarbeide sømløst og utvikle innovative fellesprogrammer på tvers av flere land. Programmene som fører til europeiske grader vil være forskjellige fra vanlige programmer ved at de vil tilby en virkelig transnasjonal læringsopplevelse, og de vil gå utover en enkel mobilitetserfaring.

De vil bli utviklet i fellesskap av universiteter fra forskjellige land for en flerkulturell studentgruppe, som vil ha muligheten til å studere ved forskjellige universiteter fra forskjellige land. Europeiske grader vil tilby den beste utdanningen fra flere universiteter samtidig, og kombinere de ulike styrkene, kunnskapen og ekspertisen til våre utdanningssystemer.

Kriteriene som skal oppfylles vil sikre at europeiske studieprogrammer er studentorienterte, og inkluderer elementer som tverrfaglighet, utvikling av kritiske digitale ferdigheter, arbeidsbaserte erfaringer som praksisplasser, frivillig arbeid, samarbeid med bedrifter og offentlig sektor. Kriteriene vil også omfatte viktigheten av å ha studentrepresentanter involvert i beslutningsprosessen, forpliktelser til inkludering, støtte til vanskeligstilte grupper av elever, demokratiske verdier og miljømessig bærekraft.