Hvordan samarbeider universiteter med ikke-akademiske aktører for finansiering eller realisering av forskningsprosjekter? Hvordan kan de styrke samarbeidet med private aktører for å svare på globale samfunnsmessige og miljømessige utfordringer gjennom anvendt forskning som svarer på sluttbrukernes behov? Og hva er de beste løsningene for å oppdage innovasjon ved universiteter? 

TORCH-partneruniversitetene gjennomførte intervjuer med noen forskere, kolleger fra kontrakts- og teknologioverføringskontorer, partnerbedrifter, industrielle doktorgrader og forretningsutviklere for å samle innsikt i beste praksis for å samarbeide med ikke-akademiske aktører og oppdage innovasjon. Gjennom analyse av universitetenes retningslinjer og strategiske dokumenter og datainnsamling gjennom en spørreundersøkelse utfylt av representanter for allianseuniversitetene, har TORCH nylig publisert to rapporter, hvorav den ene utforsker strategier og måter å samarbeide mellom universitetenes forskere og bedrifter , for eksempel gjennom kontraktsmessig samarbeid for forskning, teknologioverføring, finansiering for modning, industrielle doktorgrader, felles laboratorier osv.

Den andre rapporten introduserer beste praksis universiteter implementerer for å oppdage forskning med innovativt potensial på et tidlig stadium for å integrere en valoriseringsstrategi så tidlig og relevant som mulig, og utforsker beste praksis hos bedrifter når det gjelder innovasjonsdeteksjon.

Forretningsutvikling

Ved fire universiteter i CHARM-EU-alliansen støtter forretningsutviklere forskningsteam i å identifisere potensielle muligheter for forskningssamarbeid og teknologioverføring. Forretningsutviklere samarbeider med private aktører og bedrifter, og jobber med å gjøre forskningstilbudet mer synlig og tilgjengelig for ikke-akademiske partnere ved å kartlegge forskningsteamenes ressurser som kan utnyttes av bedrifter.

Verktøy brukt av universiteter for å støtte effektivt samarbeid med bedrifter

En av strategiene som brukes av noen av CHARM-EU-allianseuniversitetene er å ha et effektivt verktøy for «kunderelasjonshåndtering» som gjør det mulig å følge opp samarbeid med strategiske partnere. Allianseuniversitetene har også implementert praktiske veiledninger og modellavtaler utformet for å forhandle forsknings- og teknologioverføringskontrakter med bedrifter.

Kompetanse- og tjenestedatabaser, slik som i Eötvös Loránd Universitet (ELTE), er også egnet for ulike eksterne selskaper for enkelt å identifisere universitetets forskningsteam og ressurser og bygge partnerskap.

Prosjekter og arrangementer for å styrke samarbeidet mellom universiteter og bedrifter

For å utløse samarbeid med bedrifter organiserer universitetene arrangementer for å belønne innovative forskere, og anerkjennelse er et viktig insentiv til å favorisere offentlig-privat samarbeid, som for eksempel «Innovation Days», «Innovation Awards» eller «Innovative Research(er) Award».

Allianseuniversitetene implementerer eller deltar også i initiativer og prosjekter, som for eksempel:

Programmet Open Innovation Forum ved Universitetet i Barcelona har som mål å utløse offentlig-privat samarbeid. Dette forumet, som er åpent hele året, lar bedrifter dele innovative utfordringer med forskerteam og organisere matchmaking-arrangementer mellom bedrifter og forskere for å finne interessante partnere.

Programmet UB Innovation Tickets fremmer forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjektkontrakter gjennom etablering av nye samarbeidsprosjekter mellom bedrifter, institusjoner og forskningsgrupper med SGR-tilskuddet fra den katalanske regjeringen.

«Companies on Campus» er en utlysning av prosjekter dedikert til å utvikle nye partnerskap mellom bedrifter og forskningslaboratorier ved Universitetet i Montpelliers fem forskningspoler [1] . Målet er å gjøre det enklere for bedriftsansatte å etablere seg direkte i forskningslaboratoriene. Companies on Campus omfatter ankomsten av nye bedriftsansatte og ledere av oppstartsprosjekter som drar nytte av inkubasjonstjenester. Å være vertskap for bedrifter i fasiliteter nær forskere og studenter i en periode på minst seks måneder er en måte å overvinne de logistiske forholdene som ofte kan være en hindring for denne typen prosjekter. Å kunne samarbeide tett med partnere om temaer av felles interesse er en faktor som favoriserer dypere og mer langsiktige partnerskap.

Senteret for uvanlige samarbeid (CUCo) ved Universitetet i Utrecht stimulerer og tilrettelegger for uvanlige samarbeid mellom unge akademikere. Senteret stimulerer til utradisjonell tenkning og skaper muligheter for samarbeid. Dette fører til uventede forbindelser på tvers av faggrenser, drevet av sosiale utfordringer og forskeres nysgjerrighet. Forskere fokuserer på klimaendringer og forurensning, inkludering og mangfold, helse, mat og bærekraft. De ser etter løsninger som har en stor og varig innvirkning på samfunnet.

CHARM-EU søker ettertrykkelig å samarbeide med eksterne partnere i næringslivet og i samfunnet.

Deteksjon av innovasjon

Universitetenes tredje oppgave er å bidra til samfunnet. Samarbeid mellom universiteter og industri bidrar til å bygge bro mellom universitetet og samfunnet generelt. Å verdsette vitenskapelig forskning ved å skape merverdi gjennom tilgang til markedet og entreprenørskap gjør det mulig å bringe vitenskapelige innovasjoner nærmere sluttbrukernes behov og svare på globale, bærekraftige og samfunnsmessige utfordringer.

Men før innovasjoner modnes og verdsettes, hvordan oppdager universiteter innovative prosjekter blant all forskningen som utføres av forskerteamene deres?

TORCH-analyser viser at administrative kontorer, som forskningsstøttekontorer og kontraktsadministrasjonskontorer, ved alle universiteter deltar i innovasjonsdeteksjon i universitetenes forskningsteam og laboratorier. For å overvåke forskningen som utføres, bruker administrative aktører grunnleggende prosedyrer som kommunikasjon via post, telefonsamtaler, formelle og uformelle møter.

For å deklarere oppfinnelser og programvare fyller forskere ved allianseuniversitetene ut oppfinnelsesskjemaer (IDF) og programvareskjemaer (SDF) som må leveres til aktuelle kontorer. Dermed forventes det at forskere er relativt uavhengige i selvvurderingen av oppfinnelsene sine. Administrative aktører kan øke bevisstheten blant forskere om viktigheten av å deklarere sine innovative forskningsresultater for deretter å kunne få finansiering og verdsette dem, for eksempel gjennom patentsøknader. De kan støtte forskere i å fylle ut IDF-er og SDF-er riktig.

Som et eksempel på beste praksis har Universitetet i Montpellier opprettet en nettbasert plattform (PLUM – Software platforms University of Montpellier) for å legge til rette for deklarering av programvare, der forskere enkelt kan deklarere opprettelsen av ny programvare.

I tillegg til forskningsovervåking og prosedyrer og praksis for innovasjonsdeteksjon, kan noen andre initiativer, oppgaver og praksiser mer eller mindre direkte støtte innovasjonsdeteksjon innen forskningsenheter og forskningsgrupper:

• For eksempel vil det å støtte forskere i å utarbeide forslag til utlysninger gi administrative aktører foreløpig tilgang til forskningsideer som potensielt kan føre til fremtidige innovasjoner.
• Å tilby finansiering for forhåndsmodning eller modning til forskere kan oppmuntre til selvvurdering av innovasjon og gjøre universitetsadministrasjoner mer bevisste på forskningen som utføres i forskningsgrupper, støtte åpen innovasjon og oppmuntre til potensiell fremtidig innovasjon. Det kan muliggjøre et tettere forhold til forskere og gjøre dem mer bevisste på skjemaer for offentliggjøring av oppfinnelser, forskningsvalorisering og kunnskapsoverføring.

Den to dager lange opplæringen «Booster Innovation Montpellier» er en beste praksis som har blitt implementert av Universitetet i Montpellier siden 2020. Programmet retter seg mot studenter, forskere, forelesere og ansatte med en innovativ eller potensiell idé eller et prosjekt innen ulike felt som helse, mat, agronomi eller landbruk. Opplæringen presenterer ulike muligheter for å verdsette vitenskapelige forskningsprosjekter (samarbeid, overføring, bedriftsetablering), verktøy og mulig finansiering for å støtte prosjektenes fremgang. Ved slutten av Innovation Booster Montpellier støttes alle prosjekter i henhold til den valgte verdsettelsesveien.

Til slutt samarbeider allianseuniversitetene med ikke-akademiske aktører for å delta i samskapingsprosesser for avansert kunnskap og dermed for innovasjonsdeteksjon og forskningssamarbeid. Universitetene har utviklet spesifikke strategier integrert i innovasjonsøkosystemer utenfor akademia og i industrien og offentlig sektor for å støtte offentlig forskning, innovasjon og entreprenørskap.

Benchmarking utført med ikke-akademiske partnere i TORCH viser at mange private aktører har en FoU-avdeling med forskere og teknikere dedikert til forskning og innovasjon, og et omfattende internt rapporterings- og administrativt prosedyresystem på plass for å overvåke forskning og programvare. De mener at state-gating [2] er viktig for å håndtere kompleksitet. I tillegg tror ikke-akademiske aktører virkelig på samarbeid mellom ulike interessenter, kommunikasjon, deling av ideer og kunnskap, og på å bygge tillit i forholdet mellom partnere, slik at de vet at de kan stole på hverandre. Dermed understreker ikke-akademiske partnere viktigheten av nettverksbygging i innovasjonsspeiding, av å kjenne til og ha tilgang til flere og ulike nøkkelaktører innen innovasjon. I tillegg investerer ikke-akademiske aktører en stor andel av omsetningen sin i FoU, i å utvide kunnskapen til sine ansatte og i samarbeid med eksterne partnere. De setter også av noe fritid til sine forskere for utforskning, å prøve nye ting og å eksperimentere, noe som kan øke innovasjonen, og de oppfordrer sine forskere til å møte kolleger og dra på konferanser for å oppmuntre til kunnskapsdeling.

Hvis du vil vite mer om beste praksis innenfor CHARM-EU-alliansen og anbefalinger for å forbedre samarbeidet mellom universiteter og ikke-akademiske aktører, kan du se rapportene fra arbeidspakke 5 her: https://www.charm-eu.eu/torch/workpackages .

Lær mer om TORCHs analyse med infografikken vår: 

[1] UMs fem forskningspoler er: Jordbruk, miljø, biologisk mangfold; biologi-helse; kjemi; matematikk, informatikk, fysikk, systemer; samfunnsvitenskap

[2] State-gate er en metode utviklet av Robert G. Cooper og teoretisert på 1980-tallet. Denne metoden er mye brukt i mange typer selskaper, og forenkler administrasjonen og lanseringsprosessen av et produkt. Den deler hvert nytt prosjekt inn i distinkte og påfølgende faser, atskilt av gates, dvs. beslutninger tatt under evalueringsmøter, som angår prosjektets status når det gjelder kostnader, risiko, kvalitet og teamledelse. Hver gate markerer overgangen til neste fase. Sekvensiell kutting fokuserer på å eliminere feil, organisere utviklingen av et produkt eller prosjekt og kontrollere beslutninger.