Dette kurset tilbyr en tverrfaglig utforskning av komparative studier og litteraturvitenskap, med særlig vekt på den dype innflytelsen ideologier, politikk og institusjoner under den kalde krigen hadde på global litterær og kulturell utvikling. Gjennom en grundig lesning av grunnleggende tekster og sentrale casestudier undersøker kurset det dynamiske samspillet mellom kulturproduksjon, politiske ideologier og intellektuelle rammeverk i det 20. århundre.
Kurstemaer og mål
1. Grunnleggende komparative studier
Utforsk den historiske og metodologiske opprinnelsen til komparative tilnærminger i
humaniora. Analyser viktige bidrag fra lingvistikk, historie og antropologi, med en
vekt på Øst- og Sentral-Europa som et sentrum for intellektuell og kulturell sammenfiltring.
Dette temaet gir grunnlaget for å forstå hvordan sammenligning fungerer som en
vitenskapelig og politisk verktøy.
2. Komparativ litteratur og verdenslitteratur
Spor fremveksten av verdenslitteratur som konsept og disiplin, fra tidlige formuleringer
av Herder og Goethe til institusjonaliseringen i moderne tid. Diskusjonene vil utforske
hvordan globale litterære utvekslinger ble formet av og responderte på politiske ideologier, og hvordan de
scenen for den kalde krigens forandringer.
3. Kaldkrigskulturer og verdenslitteratur
Undersøk den kalde krigen som en kritisk periode for global litterær produksjon og kultur
diplomati. Temaene inkluderer: Sovjetiske tilnærminger til verdenslitteratur: Undersøk hvordan den sovjetiske
Unionen utnyttet litteratur som et medium for sosialistisk internasjonalisme og ideologi
oppsøkende virksomhet. Kald krigs kulturdiplomati: Vurder den strategiske bruken av litteratur og intellektuell
nettverk av både USA og Sovjetunionen i deres ideologiske kamper. Kulturpolitikk
og intellektuell kritikk: Forstå kritikk av ideologier under den kalde krigen og deres innvirkning på
antropologi, historie og komparative studier.
4. Smiing av solidaritet under den kalde krigen
Utforsk rollen til institusjoner som UNESCO og ICLA i å fremme litterære og intellektuelle
solidaritet på tvers av politiske skillelinjer. Temaene inkluderer sensurpraksis, samarbeid på tvers av landegrenser og den varige innflytelsen av rammeverk under den kalde krigen på samtidslitteratur
studier.
Oppmøteregler
Regelmessig oppmøte er avgjørende for å fullføre dette kurset og for å få en endelig karakter. Studentene forventes å være til stede på hver undervisningsøkt, enten personlig eller synkront på nett. Inntil tre fravær er tillatt i løpet av semesteret. Fravær registreres hvis en student logger seg inn mer enn 15 minutter for sent eller logger seg ut mer enn 15 minutter for tidlig. Å gå glipp av mer enn tre timer vil påvirke den endelige karakteren negativt. Omvendt vil regelmessig oppmøte (dvs. ingen eller minimalt fravær) bli tatt i betraktning positivt når den endelige karakteren fastsettes. Studentene oppfordres sterkt til å informere læreren på forhånd om eventuelle forutsigbare fravær.
Kursmateriell
Alt nødvendig lesestoff vil bli gjort tilgjengelig av instruktøren på nett via Moodle Learning Management System. Studentene er ansvarlige for å ha tilgang til dette materialet regelmessig og fullføre den tildelte lesestoffet før timen.
Selv om BA-studenter er velkomne til å delta, er seminaret utformet på et avansert nivå og tar for seg historisk og kontekstuelt komplekst materiale.
Kunnskap:
Ved slutten av kurset vil studenten kunne demonstrere en nyansert forståelse av de historiske og metodologiske grunnlagene for komparative og kulturelle studier. Studenten vil kunne forklare skjæringspunktene mellom global litteratur og kaldkrigs-ideologier, med fokus på kulturell, politisk og institusjonell dynamikk. Studenten vil kunne identifisere og kontekstualisere sentrale tekster og debatter innen komparativ litteratur og verdenslitteraturstudier. Studenten vil kunne kritisk engasjere seg i og plassere grunnleggende tekster i komparativ litteratur innenfor bredere politiske og kulturelle kontekster. Til slutt vil studenten kunne reflektere over arven etter kaldkrigs kulturpolitikk og formulere dens implikasjoner for moderne global litterær utveksling.
Ferdigheter:
Etter endt kurs skal studenten kunne analysere og tolke historiske og analytiske essays ved hjelp av kritiske og kontekstuelle tilnærminger. Studenten skal kunne sammenligne og kontrastere litterære verk innenfor spesifikke tradisjoner eller kontekster, og fremheve både unike trekk og felles anliggender. Studenten skal også kunne anvende kritisk tenkning og analytisk resonnement i skriftlige og muntlige diskusjoner av kursmateriell.
Holdning:
Ved slutten av kurset vil studenten kunne vise åpenhet for å jobbe på tvers av ulike kulturelle og intellektuelle kontekster. Studenten vil kunne uttrykke en nyansert forståelse for historiske kontekster og sentrale litterære konsepter som fremmer intellektuell nysgjerrighet.
Autonomi og ansvar:
Ved slutten av kurset vil studenten være i stand til å syntetisere komplekse ideer fra flere kilder og formulere uavhengige tolkninger. Studenten vil være i stand til å ta ansvar for å utvikle og presentere velbegrunnede og originale argumenter basert på kursmateriell.
Barnhisel, Greg. Modernister under den kalde krigen. New York: Columbia University Press, 2015.
Boas, Franz. «Begrensningene ved den komparative antropologiske metoden.» Science 4, nr. 103 (1896): 901–908.
Brouillette, Sarah. Litteratur og den kreative økonomien. Stanford, CA: Stanford University Press, 2014.
Chomsky, Noam, red. Den kalde krigen og universitetet: Mot en intellektuell historie fra etterkrigsårene. New York: The New Press, 1997.
Clark, Katerina. Moskva, det fjerde Roma: Stalinisme, kosmopolitisme og utviklingen av sovjetisk kultur, 1931–1941. Cambridge, MA: Harvard University Press, 2011.
Damrosch, David, Natalie Melas og Mbongiseni Buthelezi, red. Princeton Sourcebook in Comparative Literature: Fra den europeiske opplysningstiden til den globale nåtiden. Princeton: Princeton University Press, 2009.
D'Haen, Theo, César Domínguez og Mads Rosendahl Thomsen, red. Verdenslitteratur: En leser. London: Routledge, 2013.
Greenberg, Udi. Weimar-tallet: Tyske emigranter og de ideologiske grunnlagene for den kalde krigen. Princeton: Princeton University Press, 2015.
Mandler, Peter. «Dekonstruksjon av antropologi under den kalde krigen.» I Uncertain Empire: American History and the Idea of the Cold War, redigert av Joel Isaac og Duncan Bell, 245–266. New York: Oxford University Press, 2012.
Moyn, Samuel. Liberalisme mot seg selv: Intellektuelle under den kalde krigen og skapingen av vår tid. New Haven: Yale University Press, 2023.
Rubin, Andrew N. Autoritetsarkiv: Imperium, kultur og den kalde krigen. Princeton: Princeton University Press, 2012.
Tihanov, Galin. Litteraturteoriens fødsel og død: Relevante regimer i Russland og utover. Stanford, CA: Stanford University Press, 2019.
Kurset vil være strukturert rundt dyptgående diskusjoner av sentrale tekster, veiledet av lærerens tematiske innramming og grundige tekstanalyser. Aktiv studentdeltakelse vil være avgjørende, ettersom hver økt vil være utformet for å fremme åpen, kritisk dialog der studentene bidrar med sine egne faglige og kulturelle perspektiver. Denne interkulturelle utvekslingen er ment å berike den kollektive tolkningen av lesningene og oppmuntre til komparativ innsikt. Det dialogiske formatet vil bli supplert med korte, fokuserte presentasjoner av læreren, inkludert bruk av visuelt materiale for å kontekstualisere det litterære og historiske innholdet. Disse presentasjonene vil tjene til både å introdusere bredere rammeverk og stimulere til videre diskusjon. Samlet sett vil undervisningsmetoden legge vekt på samarbeidslæring, interkulturell bevissthet og kritisk engasjement med både tekstlige og visuelle materialer.
Utskrift av journaler