Historiebøker om EU er fulle av kriser – krisen med tomme stoler på midten av 1960-tallet, økonomisk krise og dens europeiske effekter på 1970-tallet, den britiske budsjettkrisen på 1980-tallet, og vi kunne fortsatt listen. Imidlertid har EU de siste årene vist parallelle kriser – konflikten i Ukraina som ødela ideen om det østlige partnerskapet og som for tiden ser ut til å ha utvidet seg til en NATO-Russland-konflikt, krise i det institusjonelle oppsettet, problemer med legitimitet og offentlig tillit, problemer med lederskap og de åpenbare krisene knyttet til euroen, Brexit, migrasjon og den nylige COVID-19-krisen.
Kurset gir en oversikt over nåværende kriseområder basert på oppdatert samfunnsvitenskapelig litteratur og politiske analyser, og tar sikte på å gi innsikt i både årsakene til krisene og mulige veier ut av dem.
Studentene forventes å ha forkunnskaper om EUs historie og institusjonelle struktur. Kursplanen inkluderer to anledninger der emnet vil bli definert ut fra studentenes interesse.
1 Euroskepsis + legitimitetskrise
2. Verdier i EU – er demokratiet i krise i medlemslandene?
3. Lederskapskrise i EU – Tysklands rolle
4. Den europeiske økonomiske modellen i krise – Draghi-planen
5. Oppløsning? Brexit og oppløsningsteorier
6. Migrasjonskrise
7. Medlemsstatenes oppfatninger om Europa/Den europeiske union
8. Krig i Ukraina – sikkerhetskrise?
9. EU i verden – strategisk autonomi?
10.–11. Temaer identifisert av studentene knyttet til kriseområder i EU
Ved slutten av kurset vil eleven kunne
– forstå europeisk politikk
– definere de viktigste utfordringene EU står overfor
– forstå nasjonale EU-tilnærminger til EU i kontekst
– jobbe og diskutere problemstillinger i et internasjonalt miljø
– presentere argumenter i et internasjonalt miljø
– delta i interkulturelle diskusjoner.
Det er en fordel, men ikke et krav, å ha tidligere kunnskap om EU (historie, institusjonell oppbygning, politikk osv.).
Bijsmans, P. (2020). Euroskepsis, et mangefasettert fenomen. I Oxford Research Encyclopedia of Politics Oxford University Press.
Hanspeter Kriesi (2020): Er det en demokratikrise i Europa? Polit Vierteljahressch (2020) 61:237–260
Michael Blauberger & Vera van Hüllen (2021) Conditionality of EU funds: an instrument for å håndheve EUs grunnleggende verdier?, Journal of European Integration, 43:1, 1-16
Magnus G Schoeller, Lederskapsambisjoner kontra virkelighet: Tysklands selvbilde i Europa, International Affairs, bind 99, utgave 4, juli 2023, side 1615–1634.
PATBERG, Marcus: (2021): Den demokratiske ambivalensen av EUs oppløsning: En kartlegging av kostnader og fordeler. Swiss Political Science Review 27(3): 601–618.
Niemann, A., og Zaun, N. (2023). Innledning: EUs eksterne migrasjonspolitikk og EUs migrasjonsstyring: innledning. Journal of Ethnic and Migration Studies, 49(12), 2965–2985.
Richard Youngs (2021). Den europeiske union og global politikk. Bloomsbury Press.
Kurset er basert på korte studentpresentasjoner. Alle studenter skal lese én artikkel for hvert seminar om seminaremnet og delta i diskusjonen. Siden studentene kommer fra et EU-land, kan de bringe inn sine egne utfordringer i diskusjonen, noe som gjør kurset til et virkelig europeisk kurs.
Utskrift av journaler