Kurset er utformet for masterstudenter som er interessert i skjæringspunktet mellom humaniora, samfunnsvitenskap og økologi. Ingen forkunnskaper om emnet er en forutsetning.
Kurset består av to moduler. Først vil vi gjennomgå ulike former, aktører og plattformer for miljøkommunikasjon (f.eks. nyhetsmedier, politisk kommunikasjon, popkulturelle artefakter, sosiale medier osv.) og mulige metoder for analyse av disse (f.eks. retorisk analyse, kritisk diskursanalyse). Deretter vil studentene jobbe i grupper på 3–4 for å identifisere den lokale formen for et globalt miljøproblem som skal tas opp som et prosjekt for resten av kurset (f.eks. bondeprotester i ulike EU-land slik de er representert i nyhetsmedier, klimaaktivistgruppers kommunikasjon i Øst-Europa, visuell kommunikasjon rundt bygging av nye kjernekraftverk i Frankrike osv.). Det forskningsbaserte prosjektet tar sikte på å utforske de materielle og diskursive aspektene ved problemet, aktørene som former det, samtidig som man tar hensyn til de tre bærekraftssøylene. Kurset tar sikte på å engasjere studentene i miljøkommunikasjon gjennom et prosjekt basert på deres egne valg og interesse.
Introduksjon
Oversikt over pensum, drøfting av hovedkrav og disposisjoner for gruppeprosjektene. Kjennskap til nettbaserte verktøy for læring og kommunikasjon, f.eks. hjelpemidler og ressurser for prosjektarbeid, kurstemaer, bibliografier osv. Forklaring av evalueringskriteriene.
Hvordan definere miljøet
En historisk oversikt over kulturelle endringer knyttet til konseptet natur og miljø. Hvilke økonomiske, sosiale eller miljømessige prosesser har formet forholdet mellom menneske og natur? Hvorfor er ideen om utnyttelse og dominans av naturen (dvs. det kapitalistiske økonomiske systemet) forankret i Europa? Når og hvorfor oppsto ideen om å beskytte miljøet?
En introduksjon til feltet miljøkommunikasjon
I motsetning til kritiske kategorier av sosial undertrykkelse og ulikhet som rase, kjønn eller klasse, har naturspørsmålet for sent blitt et fokus i kulturstudier. Hva er årsaken til dette? Hva handler miljøkommunikasjon om, hva er økokritikk og grønne kulturstudier? De pragmatiske og konstituerende funksjonene til miljøkommunikasjon. Miljøkommunikasjon som en krise- og omsorgsdisiplin. Er eller bør vitenskap være verdinøytral?
Forskningsmetoder
Fra økokritikk, via kritisk diskursanalyse til retorisk analyse. En oversikt over de vanligste forskningsmetodene når man analyserer miljødiskurs.
«Naturen vil bli bra» – ytre høyre og miljøet
Autoritære og populistiske politiske konfigurasjoner er på fremmarsj globalt, noe som har alarmerende resultater for miljøet. Vi utforsker fellestrekkene mellom disse regimene angående deres miljøpolitikk og ideologiske bånd til nasjonalisme, samt deres tvetydige forhold til nyliberal kapitalisme. Tilfellet Polen og Ungarn.
Prosjektoppsett – første gruppepresentasjon
Hver gruppe presenterer prosjektplanen sin for de andre elevene. Hvilket miljøfenomen eller problem ønsker de å reflektere?
Etter endt kurs vil studentene være i stand til å kritisk granske miljøkommunikasjon på en meningsfull måte, identifisere aktørene og underliggende maktstrukturer som bestemmer den, og utvikle effektive kommunikasjonsstrategier for å håndtere miljøproblemer i sin kompleksitet.
Kurset er utformet for masterstudenter som er interessert i skjæringspunktet mellom humaniora, samfunnsvitenskap og økologi. Ingen forkunnskaper om emnet er en forutsetning.
Cantrill, J. (2015). Samfunnsvitenskapelig tilnærming til miljø, media og kommunikasjon. I A. Hansen & R. Cox (red.). Routledge Handbook of Environment and Communication (s. 49–62). Routledge.
Clark, J. (2015). Selge med Gaia. Reklame og naturen. I S., Cubitt, S., Monani & S., Rust (red.). Ecomedia. Routledge
Hansen, A. (2017). Bruk av visuelle bilder for å vise miljøproblemer. I AF Fill & H. Penz (red.). Routledge-håndboken i økolingvistikk (s. 179–195). Routledge.
Hochman, J. (1997). Grønne kulturstudier: en innledende kritikk av en fremvoksende disiplin. Mosaic: Et tidsskrift for tverrfaglig litteraturstudie, 81–96.
Jacobsson, D. (2019). I (u)bærekraftens navn: En kritisk analyse av hvordan
Nyliberal ideologi opererer gjennom diskurser om bærekraftig fremgang og likestilling.
TrippelC 17(1), 19–37.
McCarthy, J. (2019) Autoritarisme, populisme og miljøet:
Sammenlignende erfaringer, innsikter og perspektiver, Annals of the American Association of
Geografer, 109(2), 301–307, https://10.1080/24694452.2018.1554393
McLean, ML (30. august 2023). Hvorfor fortsatte turistene å komme mens Rhodes og Maui brant? Det handler om mye mer enn fornektelse. The Guardian. https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/aug/30/tourists-rhodes-maui-burned-travel?utm_term=64f073df04791014327a3078482f0ee2&utm_campaign=DownToEarth&utm_source=esp&utm_medium=Email&CMP=greenlight_email
Pattberg, P. (2007). Erobring, dominans og kontroll: Europas herredømme over naturen i historisk perspektiv. Journal of Political Ecology, 14(1), 1-9.
Peeples, J., og Murphy, M. (2015). Diskurs- og retoriske analysetilnærminger til miljø, media og kommunikasjon. I A. Hansen og R. Cox (red.). Routledge-håndboken for miljø og kommunikasjon (s. 39–49). Routledge.
Pezzullo, PC, og Cox, R. (2018). Miljøkommunikasjon og den offentlige sfæren (5. utg.). SAGE.
Pulido, L., Bruno, T., Faiver-Serna, C. & Galentine, C. (2019). Miljø
Forelesninger og seminarer dominerer første del av semesteret, der temaets teoretiske grunnlag diskuteres. Gruppebasert prosjektarbeid preger andre halvdel av kurset.
Utskrift av journaler