Den bemerkelsesverdige motstandskraften til en tropisk regnskog

28. april 2026

Regnskog ryddet for jordbruk kan regenerere seg: trær og dyr kommer tilbake. Dette viser en ny studie publisert i «Nature», der forskere fra Würzburg Biocentre er involvert.

Tropiske regnskoger er hjem til nesten to tredjedeler av alle virveldyrarter og tre fjerdedeler av alle treslag: de er det artsrikeste terrestriske økosystemet på jorden.

Over halvparten av disse mangfoldige regnskogene er imidlertid allerede ryddet, og arealet deres fortsetter å synke drastisk, først og fremst til landbruksformål. Er det en sjanse for regenerering, og kan ikke bare trær, men også det unike mangfoldet av tusenvis av dyrearter vende tilbake til ryddede områder?

Svaret er overraskende entydig og oppmuntrende positivt : trær vokser raskt tilbake på jordbruksland så snart arealbruken opphører. Et mangfoldig utvalg av dyrearter gjenoppretter seg også.

Det biologiske mangfoldet gjenopprettet seg til over 90 % av sitt opprinnelige nivå i løpet av 30 år. I løpet av denne perioden kom så mange som tre fjerdedeler av dyre- og planteartene som er typiske for urskog tilbake.

Dette rapporteres av forskningsgruppen Reassembly, som ble finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) ( www.reassembly.de ), i det ledende tidsskriftet Nature . Team ledet av professorene Thomas Schmitt og Jörg Müller fra biosenteret ved Universitetet i Würzburg bidro til publikasjonen.

Studien ble utført i det nordvestlige Ecuador

Gruppens funn gjelder i det minste for studieområdet i Chocó, nordvest i Ecuador. I denne regionen finnes det fortsatt noen få områder med uforstyrret urskog og større områder med sekundærskog. Disse danner reservoaret for de mange tilbakevendende dyre- og planteartene.

Forskere fra over 30 universiteter og institusjoner har for første gang gjennomført en detaljert studie av den naturlige regenereringen av 16 forskjellige grupper av organismer (dyre-, plante- og bakteriearter) langs en regenereringsgradient.

Totalt 62 steder ble sammenlignet, som alle har vært beskyttet i flere tiår av bevaringsorganisasjonen Jocotoco og integrert i et stort naturreservat: aktivt brukte beitemarker og kakaoplantasjer, sekundærskoger i ulik alder som tidligere ble brukt som beitemarker og plantasjer, og urørte primærskoger.

Regnskogens motstandskraft er empirisk bevist for første gang

Hovedforfatter Timo Metz utførte og oppsummerte de omfattende analysene som en del av sin doktorgrad ved Darmstadt tekniske universitet.

Han understreker: «Regnskoger, som komplekse økosystemer og artsrike samfunn, viser bemerkelsesverdig motstandskraft og evne til å gå tilbake til sin opprinnelige tilstand. Denne stabiliteten har ofte blitt modellert teoretisk, men har frem til nå ikke kunnet demonstreres på grunnlag av så omfattende empiriske data.»

Seniorforfatter Nico Blüthgen er professor i økologi ved TU Darmstadt, talsperson for forskningsgruppen Reassembly og alumnus ved Universitetet i Würzburg. Han initierte studiene sammen med Dr. Martin Schaefer, direktør for den ecuadorianske naturvernorganisasjonen «Jocotoco».

Nico Blüthgen understreker: «De mange raskt tilbakevendende dyreartene er ikke bare begunstiget av skogforyngelse, men er også dens viktigste aktører: flaggermus, aper og andre pattedyr, samt fugler, bringer frø fra trærne tilbake til de ryddede områdene; gjødselbiller begraver frøene i jorden; og hundrevis av andre dyrearter sørger for pollinering.»

Martin Schaefer legger til: «Våre funn om at 75 % av artssammensetningen og 90 % av artsmangfoldet kommer tilbake av egen kraft innen én menneskelig generasjon, viser hvor effektivt vi kan beskytte naturen. Ved å kjøpe og beskytte land kan vi bevare livets mangfold og grunnlaget for samfunnene våre – jord, vann og pollinering av plantene som danner grunnlaget for matforsyningen vår.»

Bidrag fra Universitetet i Würzburgs biosenter

Totalt 41 kolleger, hovedsakelig fra Tyskland og Ecuador, kunne bidra med sin ekspertise til en studie av over 8500 arter som er unik til dags dato.

Professor Thomas Schmitt ved professoratet for dyreøkologi og tropisk biologi ved Universitetet i Würzburg og teamet hans har bidratt til vurderingen av gjødselbiller ved hjelp av gjødsel- og luktfeller.

Et annet team rundt professor Jörg Müller fra Würzburg-professoratet for bevaringsbiologi og skogøkologi bidro til denne forskningen ved hjelp av akustiske metoder, kamerafeller, kunstig intelligens og identifisering av insektsamfunn gjennom genetiske artsskanninger. «Med disse nye metodene kan vi raskt vurdere biologisk mangfold av fugler, pattedyr, frosker og insekter – samt deres gjenoppretting – selv i den hypermangfoldige tropiske skogen, på et helt nytt nivå», forklarer Jörg Müller.

«Vi vil fortsette å utvikle denne forskningen de neste fire årene, og dermed støtte Jocotocos bevaringsarbeid i hele Ecuador. Bruken av kunstig intelligens hjelper oss med å skalere opp effektiv bevaring», sa Müller.

Mobile dyr kommer tilbake relativt raskt

Til dags dato har diverse studier i Mellom- og Sør-Amerika tydelig dokumentert at det opprinnelige mangfoldet og biomassen til trær krever over 100 år for å regenerere seg fullstendig.

For de fleste dyrearter var det imidlertid tidligere stort sett ukjent om og hvor raskt de kunne komme seg. Den nye studien avdekket klare forskjeller mellom artsgruppene: mens noen mobile dyregrupper regenererte seg i løpet av bare noen få år, bruker samfunn av virvelløse dyr i løvstrøet eller bakterier i jorden mye lengre tid enn trearter.

En sammenligning av beitemarker og kakaoplantasjer viste kortere regenereringstider for sistnevnte. Fordi plantasjetrærne blir liggende på stedet, er skyggegivende trær og løvverk allerede tilstede i tidlige stadier, i stedet for de svært konkurransedyktige beitegressene.

Det er fortsatt viktig å beskytte intakte økosystemer

Det pågår arbeid med å restaurere økosystemer over hele verden. Studien viser imponerende at naturlig regenerering er verdt det, og kan derfor bidra til å motivere slike bevaringsprosjekter.

Nico Blüthgen understreker imidlertid hvor viktig det også er å beskytte intakte økosystemer: «Avskogingsraten i tropiske skoger er for tiden mye høyere enn tiltakene som er gjort for å beskytte dem – nesten 4–6 millioner hektar går tapt på verdensbasis hvert år. Disse årlige tapene er dermed nesten like høye som det totale arealet som dekkes av alle langsiktige restaureringstiltak til sammen.»

I tillegg til restaureringen, som bør utvides massivt, må også avskogingen av urskoger som fortsatt er uberørt av mennesker stoppe, slik det er lovet i internasjonale avtaler for dette tiåret, men som ennå ikke er implementert.

«Videre fungerer rask naturlig regenerering bare så lenge det fortsatt er tilstrekkelig med intakte skoger i landskapet til å fungere som frøkilder», legger Blüthgen til. Det er derfor liten tid igjen til den presserende snuoperasjonen i klima- og biologisk mangfoldskrisen.