Bærekraftsmål 14, Livet under vann , er et av FNs minst prioriterte og underfinansierte mål, og indikerer behovet for å redusere den negative påvirkningen på havmiljøer. Samtidig påvirkes disse miljøene av restaurantbransjen gjennom utslipp av mikroplast fra emballasje, bruk av rengjøringskjemikalier og servering av sjømat, blant annet. Spania står for en tidel av verdien av den europeiske restaurantbransjen, og dette tverrfaglige prosjektet utforsker potensialet for å introdusere et havrelatert restaurantmiljømerke i Spania. Det opprinnelige målet med prosjektet var å lage et miljømerke som skal brukes av restauranter for å indikere at de har tatt skritt mot å bli mer bærekraftige overfor havet. Kombinasjonen av en litteraturgjennomgang, fem semistrukturerte intervjuer, en utforskende casestudie av en restaurant, en forbrukerundersøkelse (n=171) og en analyse av 50 sertifiseringer førte imidlertid til at opprettelsen av et nytt miljømerke ble avvist. Et nytt merke ville ha betydelig innvirkning på havbevaring, men bare under de rette omstendighetene, siden høye kostnader knyttet til lansering og pågående sertifisering medfører utfordringer. Dette ble understreket av at interessenter i bransjen advarte forskerne om kompleksiteten bak lanseringen av et nytt miljømerke, og overbeviste gruppen om å endre fokus.

Funnene om forbrukeratferd viser at mange ønsker å handle bærekraftig, men det fører sjelden til meningsfulle handlinger, muligens fordi de ofte ikke er klar over miljømerker og deres fordeler. Det store antallet miljømerker på markedet betyr at den gjennomsnittlige kunden ikke kan kjenne til alle, og derfor kan fordelen for den enkelte restaurant være tvilsom, spesielt med tanke på tids- og kapitalinvesteringene som kreves. I tillegg rangerer kundene miljømerker lavt når de velger en restaurant. De fleste vellykkede miljømerker stammer fra samarbeid mellom store frivillige organisasjoner og relevante markedsaktører, noe som bidrar til markedsføring og global ekspansjon. Å garantere grundig og hyppig overvåking er et viktig krav for et legitimt merke. Etter fullført mastergrad ville imidlertid ingen organisasjon ha vært i stand til å overta arbeidet ordentlig. Derfor måtte man finne en annen løsning for å utnytte markedspotensialet og fremme havbevaring.

Som vist i casestudien om restauranter, er det en vilje til forbedring fra enkelte aktører. Det er en kontinuerlig prosess som krever deltakelse fra de ansatte og langsiktig samarbeid med leverandører. Samtidig er det ofte uklart hvor man skal begynne, hvilke skritt man skal ta og hvor man skal investere de begrensede ressursene. Restaurantbransjen lider fortsatt under konsekvensene av Covid-19-pandemien, og små restauranter har få alternativer. For å unngå kompleksiteten og kostnadene ved streng målbarhet, bestemte gruppen seg for å utvikle et sett med retningslinjer for restauranter. Dette vil gjøre det mulig for restauranter å lære hva deres innvirkning på havet er, samt gi dem muligheten til å gjøre endringer der de kan, og unngå «alt eller ingenting»-proposisjonen når det gjelder sertifisering.

Disse retningslinjene kan tilpasses bedriftens omstendigheter ved å tilby kortsiktige og langsiktige ideer til forbedring. Med hjelp fra samarbeidspartnerne Oceanogami, Ocean Science Institute of Barcelona, ​​Fundación de Restaurantes Sostenibles og mange flere, vil anbefalingene bli distribuert. De veileder restauranter mot en mer bærekraftig fremtid ved å lære opp ansatte, tilby informasjon om sesongprodukter i Spania for å justere menyer og anbefale spesifikke materialer eller (sertifiserte) produkter. Indikatorene gir restauranter muligheten til å forbedre ulike aspekter ved virksomheten sin og gi et meningsfullt bidrag til kampen for å bevare havene våre.

Denne artikkelen er bidraget fra teamet av CHARM-EU masterstudenter inkludert Sofia Edroso Stroebe, Lea Schwermer, Itziar Salazar Caballero og Marcin Chojnacki .