Alle bildene ble tatt av Robert Sege.
Rundt 140 deltakere fra hele Europa samlet seg for å diskutere hvordan transnasjonalt samarbeid innenfor allianser kan gi en plattform for samskaping og bidra til en mer robust fremtid for Europa og utover. Konferansen ble åpnet av professor Gunilla Widén, rektor ved Åbo Akademi. Hun fremhevet at allianser midt i utfordrende tider kan oppnå mer sammen ved å styrke demokratiske verdier og robusthet gjennom samarbeidende utdannings- og forskningsinitiativer.
Universiteter som demokratiske aktører
Hovedforelesningen, holdt av ÅAU-professor Kimmo Grönlund, understreket behovet for at universiteter ikke bare ser på seg selv som institusjoner innenfor et demokratisk politisk system, men som aktører som bidrar til å opprettholde demokratiet. Universiteter kan gjøre dette gjennom autonome fellesskap av lærere som ikke bare formidler kunnskap, men også dyrker demokratiske verdier og aktive borgere som er i stand til kritisk undersøkelse. I en tid der ekspertise mister legitimitet og det er et økt fokus på målbar effekt og ansvarlighet, bør universitetene fortsette å levere pålitelig bevis, utfordre antagelser og bidra til offentlig politikk og debatt, samtidig som de balanserer effektivitet og deltakelse i sin interne drift.

Med utgangspunkt i temaene som professor Grönlund tok opp, diskuterte et panel med Finlands utdanningsminister Anders Adlercreutz, Maria Kelo (EUA) og Karl Stoeckel (CIVIS) rollen til europeiske universitetsallianser i å støtte demokrati. Paneldeltakerne reflekterte over hvordan allianser kan gå utover mobilitet og institusjonelt samarbeid for å styrke demokratisk motstandskraft, samfunnsengasjement og felles europeiske verdier i et stadig mer fragmentert politisk landskap.
Diskusjonen fremhevet at demokratisk robusthet avhenger av tillit, tilhørighet og handlingsfrihet. For at folk skal føle at de kan delta, må de føle at de kan påvirke beslutninger og engasjere seg konstruktivt med de som har andre synspunkter enn dem selv. Selv om universiteter ikke kan håndtere demokratiske utfordringer alene, kan allianser spille en viktig rolle ved å skape muligheter for at folk kan bli kjent med hverandre, finne felles grunnlag og bekjempe erosjon av tillit.
Paneldeltakerne var også enige om at selv om det ennå ikke er realistisk for alle studenter å delta i fysisk mobilitet, bør alle studenter ha muligheter til å oppleve kulturutveksling i en eller annen form. Allianser kan bidra til dette ved å tilby muligheter som transnasjonal nettbasert læring, blandede intensivprogrammer og andre former for kulturutveksling.

Fra ideer til samarbeid
For å avslutte morgensesjonene holdt Barbara Hegyi (ELTE) et interaktivt foredrag der hun introduserte REDINEST Impact Labs, et studentdrevet, utfordringsbasert nettverk etablert for å støtte utviklingen av transformative kompetanser og en inkluderende tankegang. Deltakerne delte ideer om hvordan man kan fremme bærekraftsferdigheter i entreprenørskapsutdanning og utforsket metoder og aktiviteter som kan støtte læring på tvers av fag, fakultet og institusjoner.
I løpet av ettermiddagen ga konferansen ytterligere muligheter for samarbeid gjennom interaktive sesjoner der deltakerne kunne samarbeide, reflektere og diskutere demokratiske verdier og samfunnsmessig robusthet i forhold til alliansenes rolle. Workshopene tok opp temaer som innovasjon og sosial påvirkning, tverrfaglighet, merverdien av allianser sammenlignet med individuelle institusjoner, demokratiopplæring og åpen vitenskap.
En felles forpliktelse til demokratisk robusthet
Konferansen ble avsluttet med refleksjoner fra CHARM-EUs generalsekretær Meritxell Chaves, som understreket konferansetemaets relevans for samfunnet og fremhevet alliansenes viktige rolle i å fremme demokratisk motstandskraft gjennom samarbeid på tvers av landegrensene.

Dette er i samsvar med CHARM-EUs omkalibrerte oppdrag og visjon, som posisjonerer Alliansen som en forsvarer av «europeiske verdier rundt en bærekraftig demokratisk verden gjennom samarbeidende, grenseoverskridende utdanningstilbud forankret i vitenskap, forskning og akademisk frihet».


















