Kurset tar sikte på å gi studentene dyptgående kunnskap om den historiske, sosiale og kulturelle relevansen av skeiv teori i en internasjonal kontekst.
Kurset er praksisorientert i den forstand at studentene skal samarbeide digitalt om en rekke oppgaver og caser. Samarbeidet vil resultere i et objekt (film, podkast, fotoessay, intervju eller lignende) som kan integreres i et tenkt bergensk-internasjonalt skeivt arkiv eller en kampanje knyttet til en aktuell problemstilling. Arbeidet med objektet vil danne grunnlaget for den enkelte students refleksjonsessay.
https://www4.uib.no/en/studies/courses/kvik113
Ved slutten av kurset vil eleven kunne
Kunnskap
– være kjent med sentrale tekster og temaer innen skeiv og transteori.
– ha kunnskap om hvordan normative strukturer former individuell og kollektiv forståelse av seg selv og andre i en global kontekst.
– ha kunnskap om hvordan kjønn og seksualitet strukturerer både samfunn og individuelle liv.
– forstå hvordan ulike maktstrukturer (som rase, klasse, kjønn, seksualitet, språk, alder, religion og evner)
– samhandler i individers og samfunns konstituering.
Ferdigheter
– analysere hvordan normativitet, spesielt heteronormativitet, opererer i ulike kulturelle uttrykk.
– kritisk reflektere over de politiske og kulturelle kontekstene innen skeiv teori.
– bruke skeive perspektiver til å undersøke sine egne oppfatninger.
– reflektere over mulighetene for å skape endring.
– utvikle metoder for kritisk refleksjon over konsepter og fenomener knyttet til mangfold.
Generell kompetanse
– samarbeide med andre for å løse oppgaver og utvikle internasjonalt relevant kunnskap.
– tenke kritisk og kreativt om aktuelle samfunnsutfordringer.
– bruke ulike digitale verktøy for å tilegne seg og formidle kunnskap.
– ha utviklet en etisk følsomhet og forståelse for globale forskjeller
(Digital) oppmøte er obligatorisk.
Fjorårets leseliste finner du her:
https://bibsys-d.alma.exlibrisgroup.com/leganto/nui/lists/13537669450002207?institute=47BIBSYS_UBB&auth=SAML
Årets leseliste vil være tilgjengelig fra 1. juni.
Undervisnings- og læringsformene er en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og seminarer. Studentene møtes vanligvis til forelesninger, seminarer og digital oppgaveløsning to–tre timer per uke. Oppmøte er obligatorisk.
Forelesninger legger til rette for studentaktivitet, som for eksempel problembasert læring, der studentene må reflektere og utvikle løsninger sammen.
I seminarene vil det være muligheter til å gi og motta tilbakemeldinger på studentaktivitetene.
I tillegg til den vanlige undervisningen forventes det at studentene jobber digitalt i internasjonale grupper for å utvikle produkter som kan være en del av et konseptuelt internasjonalt skeivt arkiv.
Utskrift av journaler