Kurset er utformet for masterstudenter som er interessert i skjæringspunktet mellom humaniora, samfunnsvitenskap og økologi. Ingen forkunnskaper om emnet er en forutsetning.
Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, jordforringelse, økning i selenivåer, plastforurensning og en rekke andre globale miljøproblemer har blitt en del av vår hverdag, noe som krever at vi tenker nytt om det evige, men stadig skiftende forholdet mellom mennesker og natur. Utgangspunktet for kurset er det grunnleggende prinsippet i kritiske kulturstudier om at diskursive praksiser i den offentlige sfæren gjensidig påvirker den materielle virkeligheten. Nyhetsmedier, sosiale medier, massekultur, men også våre hverdagspraksiser representerer vårt forhold til miljøet, og en meningsfull analyse av disse praksisene kan hjelpe oss å forstå årsakene til den nåværende økologiske krisen, samt utforske mulige tilpasnings- og avbøtende strategier.
Kurset består av to moduler. Først vil vi gjennomgå ulike former, aktører og plattformer for miljøkommunikasjon (f.eks. nyhetsmedier, politisk kommunikasjon, popkulturelle artefakter, sosiale medier osv.) og mulige metoder for analyse av disse (f.eks. retorisk analyse, kritisk diskursanalyse). Deretter vil studentene jobbe i grupper for å identifisere den lokale formen for et globalt miljøproblem som skal tas opp som et prosjekt for resten av kurset. Det forskningsbaserte prosjektet tar sikte på å utforske de materielle og diskursive aspektene ved problemet, aktørene som former det, samtidig som man tar hensyn til de tre bærekraftssøylene. Etter en grundig undersøkelse av emnet må studentene formulere en handlingsplan som kan føre til løsning eller begrensning av problemet. Kurset tar sikte på å engasjere studentene i grasrotmiljøaktivisme på lokalt nivå ved hjelp av kommunikasjonsverktøy, gjennom et prosjekt basert på deres egne valg og interesser.
Introduksjon - 02.10
Oversikt over pensum, drøfting av hovedkrav og disposisjoner for gruppeprosjektene. Kjennskap til nettbaserte verktøy for læring og kommunikasjon, f.eks. hjelpemidler og ressurser for prosjektarbeid, kurstemaer, bibliografier osv. Forklaring av evalueringskriteriene.
Hvordan definere miljøet – 17.02.
Video tilgjengelig: Naturen som konsept
En historisk oversikt over kulturelle endringer knyttet til konseptet natur og miljø. Hvilke økonomiske, sosiale eller miljømessige prosesser har formet forholdet mellom menneske og natur? Hvorfor er ideen om utnyttelse og dominans av naturen (dvs. det kapitalistiske økonomiske systemet) forankret i Europa?
En introduksjon til feltet miljøkommunikasjon - 24.02.
I motsetning til kritiske kategorier av sosial undertrykkelse og ulikhet som rase, kjønn eller klasse, har naturspørsmålet for sent blitt et fokus i kulturstudier. Hva er årsaken til dette? Hva handler miljøkommunikasjon om, hva er økokritikk og grønne kulturstudier? De pragmatiske og konstituerende funksjonene til miljøkommunikasjon. E
Forskningsmetoder -03.03.
Fra økokritikk, via kritisk diskursanalyse til retorisk analyse. En oversikt over de vanligste forskningsmetodene når man analyserer miljødiskurs.
«Naturen vil bli bra» – ytre høyre og miljøet – 03.10.
Autoritære og populistiske politiske konfigurasjoner er på fremmarsj globalt, noe som har alarmerende resultater for miljøet. Vi utforsker fellestrekkene mellom disse regimene angående deres miljøpolitikk og ideologiske bånd til nasjonalisme, samt deres tvetydige forhold til nyliberal kapitalisme.
Prosjektoppsett - første gruppepresentasjon - 17.03., 24.03.
Greenwashing vs. Greenpeace – 14.04.
Natur i massekultur - 21.04.
Vi utforsker hvordan naturen blir symbolsk konstruert kulturelt gjennom ulike popkulturelle a
Gruppearbeid og presentasjoner av disse - 28.04., 05.05.
Sammendrag 05.12.
«Ved slutten av kurset vil studenten være i stand til å forstå og kritisk granske enhver form for miljøkommunikasjon.»
–
Cantrill, J. (2015). Samfunnsvitenskapelig tilnærming til miljø, media og kommunikasjon. I A. Hansen & R. Cox (red.). Routledge Handbook of Environment and Communication (s. 49–62). Routledge.
Clark, J. (2015). Selge med Gaia. Reklame og naturen. I S., Cubitt, S., Monani & S., Rust (red.). Ecomedia. Routledge
Hansen, A. (2017). Bruk av visuelle bilder for å vise miljøproblemer. I AF Fill & H. Penz (red.). Routledge-håndboken i økolingvistikk (s. 179–195). Routledge.
Hochman, J. (1997). Grønne kulturstudier: en innledende kritikk av en fremvoksende disiplin. Mosaic: Et tidsskrift for tverrfaglig litteraturstudie, 81–96.
Jacobsson, D. (2019). I (u)bærekraftens navn: En kritisk analyse av hvordan
Nyliberal ideologi opererer gjennom diskurser om bærekraftig fremgang og likestilling.
TrippelC 17(1), 19–37.
McCarthy, J. (2019) Autoritarisme, populisme og miljøet:
Sammenlignende erfaringer, innsikter og perspektiver, Annals of the American Association of
Geografer, 109(2), 301–307, https://10.1080/24694452.2018.1554393
McLean, ML (30. august 2023). Hvorfor fortsatte turistene å komme mens Rhodes og Maui brant? Det handler om mye mer enn fornektelse. The Guardian. https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/aug/30/tourists-rhodes-maui-burned-travel?utm_term=64f073df04791014327a3078482f0ee2&utm_campaign=DownToEarth&utm_source=esp&utm_medium=Email&CMP=greenlight_email
Pattberg, P. (2007). Erobring, dominans og kontroll: Europas herredømme over naturen i historisk perspektiv. Journal of Political Ecology, 14(1), 1-9.
Peeples, J., og Murphy, M. (2015). Diskurs- og retoriske analysetilnærminger til miljø, media og kommunikasjon. I A. Hansen og R. Cox (red.). Routledge-håndboken for miljø og kommunikasjon (s. 39–49). Routledge.
Pezzullo, PC, og Cox, R. (2018). Miljøkommunikasjon og den offentlige sfæren (5. utg.). SAGE.
Pulido, L., Bruno, T., Faiver-Serna, C. & Galentine, C. (2019). miljøer
gruppearbeid, gruppepresentasjon, strukturerte debatter, seminarer
Utskrift av journaler